(esra røise)
vil gjerne la tiden definere meg
et år siden stormen som ingen av oss egentlig snakket om
ca 365 dager og et par timer
blikket ditt gløder fremdeles i mørket
svetten i luften, huden kan være så glatt
blikket ditt finner meg
og jeg vil at klumpen i brystet skal få sparke fra seg
dytte deg litt for hardt
istedet for å slå meg med hvert hjerteslag
det hemmelige liv, liksom
jeg er eldre enn for et år siden
eldre enn jeg noensinne har vært
våknet opp i dag med en følelse av
deja vu
ikke som i matrix, hvor jeg tenker på katten som beveger seg som om det er en ripe i plata, eller fnisingen til filmen, hvor jeg ble kjent med en ny verden mellom mennesker
mer følelsen av determinisme
av hvordan jeg ikke er sikker på om
jeg lurer hjertet
eller lurer hjertet meg
eller har hjertet noe med dette å gjøre. er dette oppriktig oppriktig
jeg lever i en drøm, sier hun
jeg nikker enig, overvunnet i 2-3 sekunder
