HUN SIER:

“To Erin”, zirnozz, deviantart.com

—

Hva om jeg sier du er katharsis

Dårlig ide, dette. Vi sitter under de falske blomstene. Det er sommer, og luften mild. De urbane er øltørste, vi sitter her, ute i verden, men likevel usynlige. T. forteller meg om hvordan gutten snakket om hva som skjedde, hvilke setninger som glapp ut av den slibrige og våte munnen, hvordan kroppene utfoldet seg som ugress. Merker jeg blir kvalm, det sitrer ubehagelig i kroppen. Jeg vil ikke høre om dette. Leste en gang at man ikke skulle gjøre noe som fikk deg til å føle deg dårlig om deg selv. Dette var en gyllen regel. En behagelig regel, antageligvis. T. drikker sin andre, tredje øl. Jeg snakker om kjærlighet, gjør T. håpefull, prøver å glede han. Deres mulige kjærlighet gleder meg. Drikker hurtig, får flashbacks. Ser på T. sin munn når han snakker om hva gutten sa. Ser for meg selv på mitt verste, blir fylt med skam. Virkeligheten er for virkelig, dette blir for syndefullt. Og hovedpersonen er manglende, tilogmed. Dårlig ide.

Ser på munnen til T. Noen ganger smiler han hjertelig. Det liker jeg. Blir plutselig alt for ufokusert, den ubehagelige sitringen i kroppen blir verre, blir en skapning, blir større enn meg. Får problemer med å følge med på hva T. sier. ser på ølen med en dårlig magefølelse. T. sier at du ikke kommer. Går høflig på do. klarer ikke å fokusere lenger. Jeg er ikke Katrine, jeg er denne skapningen, denne ubehagelige sitringen, låser dodøren med all verdens lettelse. Å være alene på denne skitne doen er noe av det mest vidunderlige jeg noensinne har følt. Katrine dør, og skapningen overtar, kravler seg oppover halsen, dunker borti hjertet, lukter av angst og dårlige manerer, munnen åpnes, det gjør vondt, jeg kaldsvetter.

Jeg prøver å tenke.
Dette er en slags renselse.
Dette er på en måte deg i kroppen min.
Jeg vil ha deg ut.

Blir på doen alt for lenge, samler meg. Prøver å ikke dø. Blir meg selv igjen. Går ned blant de berusede menneskene, merker vinden mot huden, lar ølen være i fred. Tenner en sigarett mens T. gjør seg ferdig. Han tar med meg hjem. Vi snakker mer om kjærlighet.